Cordelias sang 'Little Life' er et kontemplativt stykke som dykker ned i nyansene ved å leve et liv som kan virke lite eller ubetydelig, men som til syvende og sist er tilfredsstillende for den enkelte som opplever det. Tekstene stiller introspektive spørsmål om selvoppfatning og hvilke forventninger man kan ha til livet sitt. Åpningslinjene spør hvordan man ønsker å bli beskrevet, og antyder en lengsel etter forståelse og kanskje en følelse av identitet som stemmer overens med ens egne verdier.
Etter hvert som sangen skrider frem, anerkjenner den livets utfordringer og presset ('Litt vanskeligere enn jeg trodde, sa de') samtidig som den gjenkjenner stresset og den uventede aldringsprosessen ('Litt eldre enn jeg trodde jeg skulle bli '). Til tross for disse erkjennelsene, avslører refrenget en følelse av aksept og til og med hengivenhet for dette 'lille livet'. Gjentakelsen av 'Jeg tror jeg liker dette lille livet' tjener som en bekreftelse på tilfredshet med ens omstendigheter, uansett hvor beskjedne de måtte være.
Bildene av «smiling over stearinlys» og «armer i kryss der de hender går» maler et bilde av intime, kjære øyeblikk som bidrar til skjønnheten i et enkelt liv. Sangen antyder at selv om livet kanskje ikke alltid oppfyller store forventninger, er det glede å finne i de små hverdagslige opplevelsene. Aksepten av usikkerhet ('ingenting er sikkert') og erkjennelsen av at det ikke lenger forårsaker smerte, indikerer en reise mot selvaksept og å finne fred i det 'tøffe lille livet' man fører.