Zoé, et meksikansk rockeband kjent for sine poetiske tekster og psykedeliske lyd, presenterer en øm og intim skildring av kjærlighet i sangen deres 'Labios Rotos' (Broken Lips). Sangen fordyper seg i temaet kjærlighetens helbredende kraft og den dype forbindelsen som kan dannes mellom to mennesker. Tekstene inviterer lytteren inn i et sårbart rom hvor kjærlighet er både en balsam og et bånd, og antyder et forhold som er transformerende og pleiende.
Uttrykket 'labios rotos' representerer metaforisk sårene og arrene som man bærer, muligens fra tidligere forhold eller personlige kamper. Hovedpersonen uttrykker et ønske om å kysse og helbrede disse 'knekkede leppene', som symboliserer en kjærlighetshandling som er omsorgsfull og gjenopprettende. Dette bildet av helbredelse forsterkes ytterligere av omtalen av å gå inn i et sted 'der blomster blir født, hvor kjærlighet blir født', som fremkaller en følelse av fornyelse og vekst. Sangen fanger essensen av kjærlighet som en kraft som kan forynge sjelen og reparere de ødelagte delene av seg selv.
Zoés tekster utforsker ofte kjærlighetens kompleksitet og mysterier, og 'Labios Rotos' er intet unntak. Gjentakelsen av 'Es raro el amor' (Kjærlighet er merkelig) understreker kjærlighetens uforutsigbare og uforklarlige natur, som kan dukke opp 'når du minst venter det' og ikke er bundet av 'avstand, tid eller alder.' Sangens milde melodi og beroligende rytme utfyller det lyriske innholdet, og skaper en atmosfære av introspeksjon og følelsesmessig dybde. 'Labios Rotos' resonerer med alle som har opplevd kjærlighetens transformative kraft og håpet den bringer for helbredelse og forbindelse.