Madonnas 'La Isla Bonita' er en sang som transporterer lyttere til et tropisk paradis, som fremkaller en følelse av nostalgi og lengsel etter en idyllisk flukt. Sangen åpner med et spørsmål på spansk, '¿Cómo puede ser verdad?' som oversettes til 'Hvordan kan det være sant?' Dette setter tonen for en drømmeaktig fortelling som visker ut grensene mellom virkelighet og fantasi. Madonna synger om å drømme om San Pedro, et sted som representerer en uberørt, vakker øy hvor livet er enkelt og naturen er aktet. Tekstene antyder en lengsel etter en retur til dette stedet, som forblir levende i minnet hennes som om hun aldri hadde reist.
Refrenget i sangen understreker lokket til 'La Isla Bonita' med sin tropiske bris, ville og frie natur, og ønsket om å være der sambaen spiller. Solen går høyt og musikken som ringer gjennom ørene fungerer som sansedetaljer som gir liv til øya. Omtalen av en 'spansk vuggevise' legger til et lag av kulturell rikdom og romantikk, og antyder påvirkningen av latinsk musikk og kultur i sangen. Madonnas fremstilling av San Pedro som et sted hvor kjærligheten er enkel og ren, hvor «en jente elsker en gutt og en gutt elsker en jente», slår inn i universelle fantasier om kjærlighet og lykke.
Madonna, kjent for sin allsidighet og evne til å blande forskjellige musikalske stiler, tilfører 'La Isla Bonita' latinske rytmer og instrumentering, som komplementerer sangens tema om et eksotisk sted. Sangen skiller seg ut i diskografien hennes som et tidløst stykke som ikke bare viser hennes musikalske rekkevidde, men også hennes evne til å skape levende bilder gjennom tekstene hennes. 'La Isla Bonita' forblir et elsket spor for sin fortryllende melodi og sin kraft til å transportere lyttere til et sted hvor verdens bekymringer ser ut til å forsvinne, om enn så lenge sangen varer.