Sangen 'La Foule' av Édith Piaf er en gripende skildring av lykkens flyktige natur og massenes overveldende kraft. Édith Piaf, kjent som 'Den lille spurven', var en fransk sangerinne hvis musikk ofte gjenspeilte hennes turbulente liv, fylt med kjærlighet, tap og motstandskraft. Hennes emosjonelle stemme og dramatiske fremføringsstil gjorde henne til et ikon for fransk chanson.
Tekstene til 'La Foule' maler et levende bilde av en festival i full gang, hvor hovedpersonen blir revet med i spenningen og kaoset i mengden. Bildene av å bli revet med av mengden symboliserer den ukontrollerbare naturen til livets hendelser og følelser. Til å begynne med opplever hovedpersonen en følelse av enhet og glede i mengden, når hun og en fremmed blir presset sammen, og skaper en umiddelbar, intens forbindelse. Dette øyeblikket med delt eufori er en metafor for de uventede og overveldende øyeblikkene av forbindelse som kan oppstå i livet.
Sangen tar imidlertid en vending ettersom mengden skiller dem, og hovedpersonen blir stående alene, og kjemper mot massen av mennesker. Nødskrikene hennes overdøves av andres latter, og illustrerer mengden og verden for øvrig likegyldig overfor individuelle lidelser. Tapet av mannen hun kort knyttet til, representerer lykkens forbigående natur og smerten ved å miste noe dyrebart så raskt som det ble funnet. 'La Foule' er en kraftig påminnelse om den doble naturen til livets opplevelser, hvor glede raskt kan bli til sorg midt i den menneskelige tilstanden.