Hornas 'Kuoleva Lupaus' dykker dypt inn i mørkets, mystikkens og jakten på forbudt kunnskap. Sangens tittel, som kan oversettes til «Dying Promise», setter tonen for en fortelling gjennomsyret av esoterisk utforskning og søken etter makt hinsides den dødelige spolen. Hovedpersonen er avbildet som en enslig skikkelse, fordypet i eldgamle tekster og ritualer, som søker å utnytte de dødes energier. Disse bildene fremkaller en følelse av isolasjon og dedikasjon til en sak som overgår vanlig menneskelig erfaring.
Tekstene maler et levende bilde av en lærd eller trollmann som har viet livet sitt til å låse opp universets hemmeligheter. Omtalen av 'uskyldig blod' som strømmer for å tolke ordene i den svarte boken antyder en vilje til å ofre renhet for kunnskapens skyld. Dette temaet understrekes ytterligere av hovedpersonens mistillit til skyggene som kastes av dagslys, og symboliserer en avvisning av det verdslige og omfavnelsen av det mystiske. De gjentatte referansene til stearinlys, fakler og brennende hjerter understreker intensiteten og gløden til denne mørke jakten.
Etter hvert som sangen skrider frem, blir hovedpersonens engasjement for natten og dens mysterier dypere. Tekstene snakker om visjoner og mirakler som trosser rasjonelle forklaringer, og fremhever den transformative kraften til det okkulte. De siste linjene, der hovedpersonens sinn 'stivner' mens de omfavner den 'store evigheten', antyder en transcendens av tid og en sammensmelting med det uendelige. Denne reisen inn i det ukjente er både en personlig og metafysisk søken, som reflekterer temaer som offer, opplysning og den evige kampen mellom lys og mørke.