Jack Staubers 'Oh Klahoma' presenterer et sært og gåtefullt lydbilde som er karakteristisk for hans musikalske stil, som ofte blander elementer av indiepop med lo-fi og eksperimentelle lyder. Tekstene til 'Oh Klahoma' ser ut til å dykke ned i temaer som emosjonell sårbarhet og vekten av å bære andres emosjonelle byrder.
Åpningslinjene, 'Sett faserne til å råtne / Hva har fått deg fortvilet?' foreslå en konfrontasjon med negativitet og følelsesmessig forfall. Uttrykket 'phasers to rot' kan være en metafor for å sette ens tankesett til en destruktiv modus, muligens som en forsvarsmekanisme mot nød. Sangen fortsetter å utforske ideen om emosjonell bagasje med refrenget 'Tears falling down at the party / Saddest little baby in the room.' Dette bildet maler et bilde av noen som er overveldet av tristhet selv i en setting som vanligvis forbindes med glede og feiring. Gjentakelsen av 'Frykt, fortell meg frykt, ikke få meg i gang' innebærer en motvilje mot å engasjere seg i denne dyptliggende frykten, som om å erkjenne dem kan føre til sammenbrudd.
Refrenget, 'Jeg får litt grått hår for hver skremsel du deler,' antyder metaforisk at handlingen med å absorbere andres frykt og bekymringer er fysisk og følelsesmessig aldring av fortelleren. Linjene 'De er ikke ment å bøye seg' kan tolkes som en påminnelse om at det er grenser for hvor mye man kan klare før de går i stykker. Sangens kryptiske og repeterende natur, sammen med Staubers karakteristiske vokale levering, skaper en atmosfære av introspeksjon og melankoli, og inviterer lyttere til å reflektere over sin egen emosjonelle motstandskraft og virkningen av andres følelser på deres velvære.