Jeg setter ikke opp en forestilling, jeg er en forestilling
Min fulle bestefar på nattverdsdagen
Så ute av kontakt
At jeg har slektninger som slett ikke er glade for å bære det samme etternavnet mitt
Gi meg antakelsen
Å føle seg som gjødsel
Noen ganger hardt, noen ganger slurry
Ikke noe ønske om berømmelse, jeg sulter
Ingen plass ved bordet, jeg har en bolle som en hund
Jeg bjeffer etter et par retter som jeg ber om
Jeg kunne opptre sint, men jeg glemmer det
Ved siden av meg står en ekte lege, forteller han
'Skjønner du ikke at du blir schizofren?'
Stille lege
Du kostet meg dyrt
Jeg er ingenting verdt
Og ikke kall meg en artist, men en bullshit
Er det klart? Jeg er en bullshit ved roten
Jeg er glad i dritten, jeg burde gråte, men i stedet
Jeg er syk, men på den ene siden gir jeg ikke pusten til offerskapet
En Mirko, med alle ritualene
Licia kysser meg
Jeg streber etter Oscar, men den for aforismer
Jeg skulle ta en dusj, men de ga meg en frisbee
Og jeg stinker fryktelig
Jeg drikker gratis
Kom unna skjebnen min som en blindpassasjer i en båt
Øynene åpne som en ugle
Jeg bygger lag på lag en fremtid som ser på meg som en UFO
Klart jeg blir sliten
Jeg sverger på hver dusk
Jeg burde spille trompet hvor mange ganger jeg sukker
Hvis jeg dykker ned i en av ideene mine
Jeg befinner meg i apné i et hav av diaré
Jeg synes det er morsomt
Jeg lever, men lever ikke fordi jeg puster
Jeg føler meg i live bare når jeg tegner pennen og skriver
Da jeg ble født forsto jeg ikke
Og nå som jeg fortsetter å ikke forstå, er alt som er igjen for meg
Jeg ler, men gråter av glede
Hvis jeg ser den kjekke, gym-tonede og solbrune fyren akkurat
Jeg med gjørme i lokken fra Woodstock, jeg stinker
Jeg samler svette i timevis som jeg sprayer
Jeg elsker kvinner som smaker som torsk
Mer enn showgirls med paljetter og strutsefjær
Jeg ruller inn en håndfull glede
Selv om jeg ikke tilbringer sommeren i moroa på stranden
Jeg er den regjerende mester for skruen
Men jeg har en glohet hodeskalle som lavastein
Og i konkurransen om hvem som jukser i musikk
Jeg er med i spillet med spar to i ermet
Den eneste sikkerheten er at jeg havner dårlig
Caparezza dør, alle i begravelsen
Det er paradoksalt
Men jeg kommer ikke, jeg bryr meg ikke
Mamma, hvor mange plater vil de selge hvis jeg dør
(lege, på operasjonssalen)