Yeats sang 'If We Being Rëal' dykker ned i temaer som autentisitet, isolasjon og den nådeløse jakten på egeninteresse. Tekstene skildrer en fortelling om følelsesmessig løsrivelse og en sterk introspeksjon som utfordrer lytteren til å vurdere realitetene i artistens liv og tankesett. Yeat diskuterer avskjæring av relasjoner og substanser, og symboliserer et bredere tema om avskjed fra ting som ikke lenger tjener hans velvære eller stemmer overens med hans vei.
Sangens refreng, 'But if we been' real though, yeah, Nah, I don't never feel nohin'', fanger essensen av følelsesmessig nummenhet og frakobling fra andre. Dette kan tolkes som en forsvarsmekanisme mot berømmelses og musikkindustriens harde realiteter. Yeats gjentatte referanser til å ikke føle noe, til tross for oppturer og nedturer han opplever, antyder en dyptliggende kamp med å finne ekte tilfredsstillelse og glede i prestasjonene og interaksjonene hans.
Yeats tekster om å 'live' ute i rommet og ta forskjellige aspekter av livet hans til 'et annet nivå' gjenspeiler dessuten hans ambisjon og fremmedgjøringen som ofte følger med suksess. Bildene av å være i rommet kan sees på som en metafor for å føle seg ute av kontakt med virkeligheten og det vanlige livet. Hans omtale av å ikke ville gjøre endringer og holde seg på sitt nivå indikerer en motstand mot å samsvare med andres forventninger, og forsterker hans forpliktelse til hans personlige visjon og autentisitet.