Taylor Swifts sang 'I Hate It Here' dykker ned i temaet misnøye med nåtiden og ønsket om å flykte inn i fantasien. Tekstene uttrykker en dyp følelse av fremmedgjøring og ubehag med dagens tilstand, både personlig og kanskje kulturelt. Swift bruker levende bilder og metaforer for å beskrive tilbaketrekningen hennes inn i de 'hemmelige hagene' og 'månedalene' i sinnet hennes, steder hvor hun finner trøst og flykter fra livets harde realiteter.
Sangen begynner med en samtale som setter tonen til desillusjon, som beskriver en som ser ut til å være en 'poet fanget inne i kroppen til en finansmann.' Denne metaforen antyder en konflikt mellom ens sanne ønsker og rollene som er pålagt av samfunnet. Swifts tekster utforsker ofte temaer om autentisitet kontra samfunnsmessige forventninger, og denne sangen fortsetter i den ånden. Henvisningen til å være 'redd for å gå utenfor' og avvise ideen om komfort som en konstruksjon understreker ytterligere hennes indre konflikt og desillusjon med den ytre verden.
'I Hate It Here' berører også konseptet nostalgi og idealiseringen av fortiden, som Swift undersøker kritisk. Hun fantaserer om å leve i en annen tid, som 1830-tallet, men erkjenner de iboende feilene og urettferdighetene fra den tiden, som rasisme og tvangsekteskap. Denne introspeksjonen får henne til å konkludere med at kanskje hver epoke har sine utfordringer, og gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden. I stedet finner hun tilflukt i sitt eget kreative sinn, hvor hun kontrollerer fortellingen og kan finne en følelse av verdi og lykke.