Orville Pecks sang 'How Far Will We Take It?' med Noah Cyrus fordyper seg i kompleksiteten i et forhold som vibrerer på kanten av tilkobling og frakobling. Tekstene maler et levende bilde av lengsel og uoppfylt kjærlighet, der fortelleren befinner seg i en drømmelignende tilstand, på jakt etter en partner som ikke lenger er til stede. Dette fraværet er til å ta og føle på, og fortelleren sliter med tomrommet som er etterlatt, og uttrykker et dyptliggende behov for at den andre personen skal komme tilbake og ordne opp.
Det tilbakevendende temaet om å prøve å elske, men ikke å bryte gjennom, antyder en barriere som hindrer forholdet i å blomstre. Dette kan symbolisere emosjonelle vegger, tidligere traumer eller uuttalte ord som hindrer ekte intimitet. Linjen 'Ingen tilvenning til å leve uten deg' understreker vanskeligheten med å gå videre og det vedvarende håpet om at ting kan endre seg. Refrenget, med sitt gripende spørsmål 'Hvor langt skal vi ta det?' reflekterer usikkerheten og potensialet for enten forsoning eller ytterligere fremmedgjøring.
Bildene av ild og flammer i teksten legger et lag av intensitet til følelsene som beskrives. Brann symboliserer ofte lidenskap, ødeleggelse og fornyelse, noe som indikerer at forholdet har potensial til å enten gjenoppstå eller brenne ut fullstendig. Samarbeidet med Noah Cyrus bringer en forferdelig harmoni til sangen, og forsterker følelsen av lengsel og uløst spenning. Til syvende og sist, 'Hvor langt vil vi ta det?' er en kraftfull utforskning av kjærlighetens utfordringer og det varige håpet om forbindelse til tross for hindringene.