Sangen 'Hold On Till May' av Pierce The Veil, med Lindsey Stamey, er en gripende utforskning av følelsesmessig nød og søken etter trøst. Tekstene maler et bilde av en person som føler seg fortapt og frakoblet, symbolisert av bildet av å sitte 'høyt omgitt av solen' midt i 'en million grener'. Denne metaforen antyder en følelse av isolasjon til tross for at den er omgitt av potensielle forbindelser. De gjentatte spørsmålene om 'Mamma og pappa, søkte dere etter meg?' indikerer en dyp lengsel etter omsorg og oppmerksomhet, som individet føler de har blitt fratatt i lang tid, noe som fører til en følelse av desperasjon.
Refrenget i sangen fanger et øyeblikk med intense følelser, muligens et romantisk møte, som er både lidenskapelig og flyktig. Bildene av toget som rister vinduene mens hovedpersonen og partneren deres skriker over lyden, formidler en følelse av at det haster og et ønske om å flykte fra virkeligheten. Kjærligheten de deler beskrives som 'ute av kontroll', og antyder dens overveldende og muligens destruktive natur. Nedtellingen 'Tre, to, en, hvor ble det av?' understreker øyeblikkets forbigående natur og følelsen av tap som følger.
Sangen berører også temaer om selvdestruksjon og kampen for å takle tidligere traumer. Linjene 'Hvis jeg var deg, ville jeg lagt det bort / Se, du er bare bortkastet / Og tenker på fortiden igjen / Darling, you'll be okay' tjener som en forsikring om at til tross for smerten, er det håp for utvinning. Sangerens løfte om å «få deg til å føle deg vakker igjen» er et budskap om støtte og muligheten for helbredelse. 'Hold On Till May' er til syvende og sist en oppfordring til å holde ut gjennom vanskelige tider, med de skiftende årstidene som metaforisk representerer løftet om bedre dager fremover.