ATEEZs 'HALAZIA' er en sang som ser ut til å fordype seg i temaene for eksistensielt søk og lengselen etter en følelse av liv i en verden som føles stadig mer nummen og desensibilisert. Tekstene uttrykker et ønske om å gjenopprette lidenskap, frihet og evnen til å oppleve livet fullt ut. De gjentatte oppfordringene til 'halazia' antyder en bønn om en form for frelse eller oppvåkning, muligens en metaforisk enhet eller tilstand som kan gjenopplive de sløvede sansene til hovedpersonen.
Sangen berører kampen for å føle seg i live ('
살아있다는 게 뭔지 느낄 수 없어'), som indikerer en frakobling fra livets liv. Dette kan være en kommentar til hvordan det moderne samfunnet ofte fører til en følelse av løsrivelse og tap av følelsesmessig dybde. Tekstene gjenspeiler også en lengsel etter å oppleve ekte følelser som kjærlighet ('듣고 싶어 난
사랑의 숨소리를'), og en oppfordring om å slippe fri fra begrensningene som binder ånden ('묶여 버린 자유 속에'). Omtalen av en 'liten blå fugl' som har mistet stemmen kan symbolisere undertrykkelsen av ens sanne selv eller stemme i et konformt samfunn.
Sangens introspektive spørsmål ('Hvem er du?') antyder et søk etter identitet midt i tidens kaos ('시대와 미래 사이에 난 어디에 있을까?'). ATEEZ ser ut til å ta opp den interne konflikten om å finne sin plass i verden mens man holder seg tro mot seg selv. Oppfordringen til et 'pust som et pust' og en 'dans som en dans' er en metafor for autentisitet og ønsket om å leve livet med ekte uttrykk og sensasjon. 'HALAZIA' ser til syvende og sist ut til å være et kraftig rop for å vekke opp igjen og gjenvinne essensen av livet i en kald og likegyldig verden.