Wehrmachts sang 'Goreflix' dykker ned i den makabre fascinasjonen med grafisk vold og skrekk. Tekstene maler et levende bilde av en som er avhengig av den viscerale spenningen ved å se brutale voldshandlinger. Åpningslinjene, «Addicted to the horror, I love to see the blood» satte tonen for hele sangen, og fremhever hovedpersonens besettelse av gørr og død. Denne avhengigheten er ikke bare en passiv interesse, men noe som begeistrer og gir dem energi, som indikert av linjen 'Spenning renner gjennom mine årer.'
hay lupita engelske tekster
Refrenget forsterker denne mørke fascinasjonen, og viser ulike former for vold som drap, knivstikking og slakt. Hovedpersonen finner moro i disse handlingene, som er en urovekkende refleksjon av hvor desensibiliserte noen mennesker kan bli for vold. Omtalen av 'hitmen får betalt for å drepe ofre med våpen' legger til et lag av realisme til sangen, noe som antyder at denne fascinasjonen ikke bare er begrenset til fiktive skildringer, men også strekker seg til vold i den virkelige verden.
Bildene i sangen er grafiske og urovekkende, med linjer som 'Hoder kuttet av her, tarmen tygget opp der' og 'Øyne skanner skjermen med det kvalmende sjofele blikket.' Disse beskrivelsene tjener til å understreke den groteske karakteren av hovedpersonens besettelse. Sangen avsluttes med en skremmende aksept av denne avhengigheten, og sier: 'Så lenge det er adisme, skraping og rotete gjørme, bryr jeg meg ikke engang.' Denne siste linjen understreker dybden av hovedpersonens løsrivelse fra normale menneskelige følelser og deres fullstendige fordyping i en verden av vold og redsel.