Joshua Bassetts sang 'The Golden Years' er en gripende refleksjon over kjærlighet, tap og nostalgiens bittersøte natur. Tekstene maler et levende bilde av et tidligere forhold som en gang var fylt med glede og ungdommelig overflod, men som siden har blitt en kilde til dyp anger og lengsel. Sangen åpner med en følelse av tidløshet, ettersom fortelleren husker øyeblikket de først så kjæresten sin og hvordan de delte intime øyeblikk, som å spille en Taylor-gitar i en by med stjerner. Dette bildet setter scenen for en reise gjennom minner som er både vakre og smertefulle.
Refrenget til sangen er spesielt virkningsfullt, ettersom det avslører fortellerens erkjennelse av at tiden de tilbrakte med kjæresten sin var 'de gylne årene.' Denne setningen innkapsler ideen om at disse øyeblikkene var toppen av deres lykke, en tid de nå skulle ønske de hadde verdsatt mer. Teksten 'Hvis jeg ville ha visst / Det var de gylne årene / jeg ville ha holdt deg lenger den natten da du kysset meg farvel gjennom tårene dine' uttrykker en dyp følelse av anger og en lengsel etter å skru tiden tilbake for å gjøre annerledes valg. Gjentakelsen av denne følelsen gjennom hele sangen understreker vekten av denne erkjennelsen og den følelsesmessige uroen den medfører.
I den siste delen av sangen mimrer fortelleren om spesifikke øyeblikk, som å forlate kjæresten sin under et kirsebærtre og stirre på gamle bilder. Disse detaljene legger til et lag av autentisitet og relatabilitet til sangen, noe som gjør det enkelt for lyttere å få kontakt med følelsene som formidles. Sangen avsluttes med et vemodig ønske om å gjenoppleve de 'gyldne årene', selv om det bare er et øyeblikk, under kirsebærtreet. Denne slutten etterlater lytteren med en følelse av uforløst lengsel, og fanger essensen av hva det vil si å se tilbake på en tapt kjærlighet med både kjærlighet og sorg.