Laura Branigans 'Gloria' er en sang som fanger essensen av en kvinnes søken etter identitet og mening midt i livets kaos. Sangen ble utgitt i 1982 og ble en internasjonal hit og er preget av sin kraftige vokal og drivende synth-pop-beat. Branigans levering av tekstene gir en følelse av at det haster og dybde til karakteren til Gloria, som ser ut til å være en kvinne fanget i virvelvinden av sin egen eksistens.
Tekstene til 'Gloria' antyder en fortelling om en kvinne som hele tiden er i bevegelse og jager etter noen eller noe som forblir unnvikende. De gjentatte linjene 'Du er alltid på flukt nå' og 'Løper etter noen' maler et bilde av en rastløs ånd. Rådene om å 'senke farten' og advarsler om et potensielt 'sammenbrudd' antyder at Glorias livsstil er uholdbar og kan føre til selvdestruksjon. Refrenget, med sitt hjemsøkende spørsmål 'Er stemmene i hodet ditt som ringer Gloria?' antyder en intern kamp, noe som antyder at Gloria kan miste kontakten med sin egen selvfølelse midt i støyen fra eksterne forventninger og press.
Sangen berører også temaer som ensomhet og søken etter ekte tilknytning. Til tross for at 'alle vil ha deg', er det en gripende følelse av isolasjon i linjen 'Hvorfor ringer ingen?' Denne motsetningen fremhever tomheten som kan følge med overfladisk popularitet eller berømmelse. Omtalen av 'aliaset du har levd under' antyder videre at Gloria har presentert en fasade for verden, en som kan ha ført henne bort fra sitt sanne jeg. Til slutt er 'Gloria' en mektig hymne om den menneskelige opplevelsen, søken etter autentisitet og motet til å konfrontere stemmene i oss som kaller oss til å undersøke hvem vi egentlig er.