Luke Hemmings' sang 'Garden Life' dykker ned i de komplekse følelsene av avhengighet, tap og introspeksjon, pakket inn i et metaforisk landskap. Tekstene åpner med en sterk kontrast mellom høyttaleren og motivet, sammenlignet med en pute i et mørkt rom, og antyder et forhold der den ene gir trøst og den andre en omsluttende dysterhet. Dette setter tonen for en fortelling som utforsker de dype følelsesmessige avtrykkene etterlatte av intime relasjoner.
Det tilbakevendende bildet av en hage og en gråtende pil symboliserer vekst og tristhet sammenflettet. Den gråtende pilen, ofte assosiert med sorg, representerer emnet for sangen, mens foredragsholderen sammenligner seg med alkohol, noe som indikerer en giftig, men forførende påvirkning som gjennomsyrer motivets liv. Denne metaforen strekker seg til effekten av alkohol, som både kan berolige og ødelegge, og gjenspeiler den doble naturen til forholdet deres. Spørsmålet 'Hva kommer etter meg?' gjentatt gjennom hele sangen, understreker en hjemsøkende usikkerhet om fremtiden og konsekvensene av deres sammenvevde liv.
Sangen berører også bredere temaer om eksistensiell angst og søken etter mening, som sett i linjer som 'Slå av kveldsnyhetene' og 'The train is leaving/Won't wait for you.' Disse tekstene antyder et ønske om å flykte fra verdens overveldende realiteter og en gripende anerkjennelse av livets nådeløse fremmarsj. Hemmings bruker den personlige fortellingen til å reflektere over større menneskelige forhold, og gjør 'Garden Life' til et reflekterende stykke på virkningene av våre nærmeste relasjoner og de uunngåelige endringene de gjennomgår.