Alexander Rybaks 'Fairytale' er en sang som fanger den bittersøte naturen til et tidligere romantisk forhold gjennom metaforen til et eventyr. Sangen begynner med et nostalgisk tilbakeblikk på en ungdomskjærlighet, en som var ren og virket skjebnebestemt, omtrent som historiene vi hører som barn. Sangeren mimrer om en jente han en gang kjente og elsket, noe som indikerer en dyp forbindelse som siden har blitt et kjært minne. Bruken av fortid antyder at denne kjærligheten ikke lenger er tilstede, og setter scenen for en fortelling om tapt kjærlighet.
Refrenget til 'Fairytale' avslører en kompleks følelsesmessig tilstand. Rybak innrømmer å være forelsket i eventyraspektet av forholdet, til tross for smerten det bringer ham. Dette tyder på en lengsel etter den idealiserte versjonen av kjærlighet som eventyr ofte skildrer, som står i sterk kontrast til virkeligheten i hans situasjon. Linjen 'Jeg bryr meg ikke om jeg mister forstanden, jeg er allerede forbannet' indikerer en vilje til å omfavne kjærlighetens galskap, og erkjenner at han allerede er dypt påvirket av tapet. Eventyret, i dette tilfellet, er både en drøm og en forbannelse, noe vakkert, men likevel uoppnåelig.
Etter hvert som sangen skrider frem, beskriver Rybak forholdets tumultariske natur, med dets oppturer og nedturer, kjærlighet og konflikt. Den emosjonelle berg-og-dal-banen er et tegn på lidenskapelige forhold som både kan heve og ødelegge. De siste versene uttrykker en følelse av anger og en lengsel etter å få kontakt med den tapte kjærligheten. Eventyret han er forelsket i er ikke bare den idealiserte kjærligheten, men også håpet om en ny begynnelse med jenta han ikke kan glemme. Rybaks 'Eventyr' er en gripende refleksjon over kjærlighetens varige kraft og smerten ved dens fravær, pakket inn i eventyrenes tidløse lokke.