Noah Kahans sang 'Everywhere, Everything' er en gripende refleksjon over kjærlighet og dødelighet, satt på bakgrunn av en verden i forfall. Tekstene formidler en følelse av at det haster og et ønske om å holde på kjærligheten i møte med uunngåelig forfall og tidens gang. Kahan bruker levende bilder for å illustrere dybden av engasjement i et forhold som er altfor klar over dets begrensede natur.
Åpningslinjene setter tonen for sangen, og anerkjenner utfordringene fra det siste året og stiller et snodig spørsmål om overlevelse i en skrekkfilm. Denne metaforen antyder en følelse av sårbarhet og livets uforutsigbarhet. Sangen går deretter over til et mer intimt rom, med bilder av to arrede kropper som finner trøst i hverandres nærvær. Drive-in-skjermen fungerer som et symbol på eskapisme og delte opplevelser, selv når verden utenfor faller fra hverandre.
Refrenget er en kraftfull kjærlighetserklæring som overskrider livet selv, med Kahan som uttrykker et ønske om å forbli knyttet til sin kjære helt til det siste. Gjentakelsen av uttrykket 'Overalt, alt' understreker denne kjærlighetens altomfattende natur. Sangen fanger til slutt skjønnheten i å omfavne kjærligheten fullt ut, uten frykt, til tross for at du vet at alt er forbigående. Det er en påminnelse om å verne om øyeblikkene vi har og forbindelsene vi knytter, ettersom de er det som gir mening til vår eksistens.