Sleep Tokens 'Euclid' er en uhyggelig utforskning av indre uro, hukommelse og transformasjon. Sangen åpner med en bønn om et kort pusterom, ettersom fortelleren beskriver følelsen som 'tykk tjære på innsiden brenner.' Denne levende metaforen setter tonen for den emosjonelle vekten som bæres gjennom sangen. Omtalen av et 'spøkelse i gangen som gliser' og et 'tungt hode som ikke slutter å snu seg' antyder en forferdelig tilstedeværelse av tidligere opplevelser eller angrer på at fortelleren ikke kan unnslippe. Bildene av en 'åpen motorvei' og en 'solnedgang himmelvei' fremkaller en følelse av reise og overgang, og antyder ønsket om klarhet og lukking.
Refrenget avslører et dypere lag av fortellerens kamp, mens de sliter med et liv som føles som 'ledninger' og en fortid som ruver på et 'tomt tak'. Linjen 'Yet in reverse you are all my symmetri' introduserer ideen om en signifikant annen som representerer balanse og stabilitet. Denne personen beskrives som en 'parallell' fortelleren ville 'legge livet mitt på', noe som indikerer en dyp forbindelse. Fortelleren erkjenner imidlertid også muligheten for at denne personens 'vinger' ikke finner 'himmelen', og lover å bringe den ned 'som en fordums tid', noe som antyder en vilje til å ofre for sin kjære.
Sangens bro og siste vers fordyper seg i temaer om minne og endring. Fortelleren mimrer om 'høstblader' og 'gamle baldakiner' de pleide å legge under, og symboliserer en tid med uskyld og fred. Men natten «tilhører deg», noe som indikerer et skifte i eierskap til disse minnene og opplevelsene. Fortelleren erkjenner behovet for å bli 'noen ny', noe som betyr en transformasjon eller gjenfødelse. De avsluttende linjene, 'Det hvite i øynene dine blir svarte i lavt lys' og 'vi floker uendelig sammen som elskere sammenflettet,' fremkaller en følelse av endelighet og aksept av slutten av et forhold. Den gjentatte bønn om 'natten' understreker ønsket om et siste øyeblikk med forbindelse før du slipper taket.