Milis sang 'Entertainment' fordyper seg i temaer som kamp, motstandskraft og trass mot et bakteppe av smerte og motgang. Tekstene maler et levende bilde av en verden der lidelse er allestedsnærværende, men hovedpersonene nekter å bare være tilskuere eller ofre. Åpningslinjene, 'Blackened fruit / Vermilion juice / Spoiling the end,' antyder en følelse av forfall og ødeleggelse, og setter tonen for en fortelling drevet av en tørst etter noe mer meningsfylt enn bare å overleve.
Sangens refreng, med sine gjentatte linjer 'Only pain / My pains don't exist to entertain', understreker en avvisning av ideen om at lidelse er et skue for andre å konsumere. Denne følelsen understrekes ytterligere i linjene 'Tell med meg, en to tre / Hvor mange liter kan du blø?' som utfordrer lytteren til å vurdere de virkelige, menneskelige kostnadene ved smerte og konflikt. Bildene av å lete langs skinnene etter en sti til himmelen antyder en søken etter forløsning eller flukt, men selve himmelen beskrives som 'venter på bevegelse', noe som indikerer at handling og endring er nødvendig for å oppnå enhver form for frelse.
Sangen inneholder også elementer av spilling og fantasy, som sett i referansene til terningkast og fornuftssjekker. Disse metaforene tjener til å fremheve uforutsigbarheten og høye innsatser for hovedpersonenes reise. Den gjentatte påstanden, 'Jeg skal vinne ditt ensidige spill,' taler til en vilje til å overvinne uoverkommelige odds. De avsluttende linjene, 'We refuse to be / Entertainment', innkapsler sangens kjernebudskap om motstandskraft og trass. Hovedpersonene er ikke passive ofre, men aktive deltakere i sine egne historier, og nekter å bli redusert til bare underholdning for andre.