Taylor Swifts sang 'Down Bad' dykker ned i temaer som hjertesorg og eksistensiell krise, pakket inn i en metaforisk fortelling om bortføring av romvesen. Tekstene begynner med at hovedpersonen blir tatt bort av en ukjent kraft, og symboliserer et transformativt forhold som løfter henne til nye følelsesmessige høyder, bare for å brått bringe henne tilbake til sin verdslige virkelighet. Dette plutselige skiftet gjør at hun føler seg fremmedgjort og frakoblet, ikke bare fra partneren, men også fra omgivelsene.
Etter hvert som sangen skrider frem, beskriver Swift den følelsesmessige uroen ved å ikke kunne gjenvinne kjærligheten hun en gang hadde. De gjentatte linjene 'Fan det hvis jeg ikke kan få ham' og 'Jeg kan bare dø, det ville ikke gjøre noen forskjell' uttrykker en dyp følelse av fortvilelse og meningsløshet. Bildene av å våkne opp i blod og gråte på treningsstudioet maler et levende bilde av hennes indre og ytre kamper, og antyder at hennes følelsesmessige smerte er så intens at den manifesterer seg fysisk. Referansene til tenåringspetulanse indikerer en regresjon til mer ungdommelige måter å håndtere følelser på, og fremhever den dype virkningen av hjertesorgen.
De kosmiske og fremmede bortføringsbildene som brukes gjennom hele sangen, fungerer som en kraftig metafor for å føle seg malplassert og koblet fra sitt vanlige liv etter en betydelig følelsesmessig omveltning. Swift bruker dette temaet til å utforske den bredere menneskelige opplevelsen av å føle seg liten og ubetydelig i møte med overveldende følelser eller endringer i livet. Sangen gir gjenklang hos alle som har følt seg forlatt eller endret av et dypt virkningsfullt forhold.