Sangen 'Dope Lovers' av DPR IAN dykker ned i kompleksiteten til et romantisk forhold som er både berusende og destruktivt. Tekstene maler et bilde av to individer som er dypt forbundet, men likevel ser ut til å være på divergerende veier, der den enes lykke er den andres sorg. De gjentatte linjene 'Du smiler, jeg beklager' antyder en følelse av skyld eller anger fra taleren, som om deres egen følelsesmessige tilstand er i strid med partnerens. Uttrykket 'Hun er vibin', ikke noe kompass' kan bety at partneren er fortapt i øyeblikket og nyter det høye av forholdet uten retning eller bekymring for fremtiden.
Refrenget introduserer begrepet 'dopelover', som kan tolkes som en elsker som er vanedannende, og gir en high som ligner på et stoff. Denne metaforen strekker seg til linjene 'So gone to the point I can't believe / This was all from a kiss,' som understreker den overveldende og muligens usunne naturen til deres kjærlighet. Sangen antyder en syklus av avhengighet og manglende evne til å forlate til tross for at man kjenner forholdets feil, som indikert av 'Du ble for dette / Du ville leve for dette / 'For jeg trenger deg nå.'
Den siste delen av sangen introduserer en kontrast mellom 'en dopelsker' og 'en blakk elsker', noe som muligens indikerer en overgang fra en idealisert, avhengighetsskapende kjærlighet til en erkjennelse av dens brudd. Gjentakelsen av 'Du smiler, jeg beklager' gjennom hele sangen forsterker temaet emosjonell dissonans, mens sluttversene 'Hun er trøtt fordi det gjør vondt hver gang' avslører trettheten og smerten som følger med høydepunktene i en slik lidenskapelig, men turbulent forhold.