For oppfølgingen til 2005-tallet Krøpling kråke Devendra Banhart flyttet til Topanga Canyon i fjellene i Santa Monica for en pyschedelisk pow-wow med høyre hånd Noah Georgeson på slep og en parade av gjester, inkludert Chris Robinson (Black Crowes) Nick Valensi (The Strokes) og skuespiller Gael Garcia Bernal som la vokal til duettåpneren Cristobal. Merkelapp : TIGGERE/XL
[VURDERING: 3]
Videoer av American Songwriter
boa megan tekster
For oppfølgingen til 2005-tallet Krøpling kråke Devendra Banhart flyttet seg til Topanga Canyon i fjellene i Santa Monica for en pyschedelisk pow-wow med høyre hånd Noah Georgeson på slep og en parade av gjester, inkludert Chris Robinson (Black Crowes) Nick Valensi (The Strokes) og skuespiller Gael Garcia Bernal som la vokal til duettåpneren Cristobal. Som vanlig spenner Devendra sin flerspråklige muskel på flere spor, og musikkstiler er over hele kartet fra popfolket til So Long Old Bean til det gospelkorstøttede Saved. Tropicalia-soulhybriden Carmencita er rett ut av Os Mutantes sangbok. (Merknad til bar mitzvah-DJ-ene i verden: den doo-wop-tunge Shabop Shalom vil absolutt drepe på din neste konsert!)
Smokey drar litt på snoozere som den triste Seaside eller den Valium-induserte dubben av The Other Woman, men disse melankolske øyeblikkene balanseres ut av romrocken til Tonada Yanomaninista og solskinnsfunken til Lover. Den åtte minutter lange suiten Seahorse som begynner med tekster om å finne indre ro over litt akustisk fingerplukking og raskt utvikler seg til en fin pianodrevet samba kulminerer med Devendra som kanaliserer Jim Morrison over den mest grooviest jammen jeg har hørt på lenge.
Totalt sett Smokey er et tett intrikat album som blir mer forlokkende for hver lytting. Kanskje det kan bruke litt redigering, men som resten av Banharts kunstverk albumet gir et definitivt utsagn om å omfavne dionysisk overskudd som så vidt jeg kan skjønne generelt rynker på øynene ved å redigere seg selv.
å hva blir det