Hoziers 'De Selby, Pt. 1' er en uhyggelig introspektiv sang som fordyper seg i temaene selvrefleksjon og den menneskelige tilstanden. Tekstene maler et bilde av ensomhet og kontemplasjon, der verden sover, og individet blir stående alene med tankene sine. 'Luftens sorte' og 'mørket så dypt' antyder en dyp utforskning av ens indre, et sted hvor til og med Gud, i begynnelsen av tiden, kunne ha nølt med å trå. Dette mørket kan symbolisere de ukjente aspektene ved selvet eller det ubevisste sinnet.
Sangen fortsetter å beskrive en tilstand av å være 'usett' og 'lykken ved å ikke kjenne' deg selv,' som kan innebære en følelse av frigjøring fra selvbevissthet eller identitetens byrder. Men sinnet motstår dette tomrommet, fyller det med tanker eller fantasier, kanskje som en måte å takle tomheten på. Referansen til Gud og spørsmålet om guddommelige motiver legger til et lag av eksistensiell undersøkelse, og grubler over eksistensens natur og årsakene bak livets mysterier.
Refrenget, sunget på irsk, legger til den mystiske og eteriske kvaliteten til sangen. De gjentatte linjene 'Bhfuilis soranna sorcha' oversettes til 'Er det lyse låver', etterfulgt av 'Ach tagais 'nós na hoíche', som betyr 'Men du kommer som natten.' Denne kontrasten mellom lys og mørke, og transformasjonen 'claochlú' som oppstår, understreker ytterligere temaet endring og den sykliske naturen til dag og natt, lys og mørke, og kanskje det stadig skiftende selvet. Hoziers bruk av språk og metaforer skaper en rik billedvev av mening, og inviterer lyttere til å reflektere over sin egen indre verden og den universelle menneskelige opplevelsen av å søke etter forståelse i sinnets skygger.