Slowdives «Dagger» er et uhyggelig vakkert spor som fordyper seg i temaene kjærlighet, smerte og kompleksiteten i menneskelige relasjoner. Tekstene maler et bilde av en 'solskinnsjente' som er i en tilstand av sårbarhet, drømmer alene og tilsynelatende uvitende om smerten hun er i. Fortelleren identifiserer seg som hennes 'dolk', en metafor som antyder at han begge er en nær følgesvenn. og kilden til smerten hennes. Denne dualiteten fanger opp essensen av intime relasjoner hvor man kan være både en beskytter og skadebringer, ofte uten intensjon.
Den tilbakevendende omtalen av 'verden er full av støy' innebærer en følelse av overveldende ytre press og distraksjoner som kan infiltrere og påvirke personlige forhold. Fortelleren hører denne støyen konstant, noe som indikerer en mulig kamp for å opprettholde fokus eller forbindelse med 'solskinnsjenta.' Uttrykket 'Jeg trodde jeg hørte deg hviske' etterfulgt av 'Det skjer hele tiden' antyder et kommunikasjonsbrudd eller en lengsel etter et tegn på hengivenhet som enten er savnet eller forestilt. Denne linjen fanger usikkerheten og lengselen etter trygghet i forholdet.
Sangens atmosfære er reflekterende og dyster, med Slowdives signatur shoegaze-lyd som gir et drømmende bakteppe til de gripende tekstene. Den milde hvisken av 'Jeg elsker deg når du smiler' midt i snakk om dolker og sår gir et glimt av håp og hengivenhet, selv om forholdet ser ut til å være full av misforståelser og sårt. Linjen 'Jeg mistet deg egentlig ikke, jeg har bare mistet den for en stund' snakker til konflikters forbigående natur og håpet om forsoning.