The Crane Wives' sang 'Curses' er en gripende utforskning av indre uro, følelsesmessig sårbarhet og lengselen etter trøst midt i kaos. Tekstene maler et levende bilde av et sinn i brann, som kjemper med intense følelser og søker tilflukt. Det tilbakevendende bildet av ild og brenning symboliserer hovedpersonens mentale og emosjonelle tilstand, der hvert ord og hver tanke føles som å tenne, og tenner ytterligere nød. Bønnen til en kjær om å bli og gi trøst når 'vegger begynner å brenne ned' understreker behovet for menneskelig tilknytning for å dempe den indre brannen.
Huset i sangen fungerer som en mektig metafor for jeget. Beskrevet som en elegi, antyder det en følelse av sorg over det som en gang var, nå fylt med spøkelser og rester fra fortiden. Spindelvevene og beinene i bakgården fremkaller en følelse av omsorgssvikt og forfall, og speiler hovedpersonens indre landskap. Den gjentatte forespørselen til den kjære om å bli når huset 'ikke føles som hjemme' fremhever kampen for å finne en følelse av tilhørighet og fred i seg selv.
Refrenget, med sitt hjemsøkende refreng av 'aske, aske, støv til støv', henspiller på det uunngåelige forfallet og den universelle kampen mot indre demoner. Djevelen som jager både hovedpersonen og deres kjære antyder delte kamper og håp om gjensidig forløsning. Ønsket om å 'legge mine forbannelser ut til hvile' og 'gjøre meg nåde' taler til lengselen etter tilgivelse, selvaksept og håpet om en utsettelse fra den nådeløse interne konflikten. Sangens rå følelser og levende bilder gir dyp gjenklang, og fanger essensen av menneskelig skjørhet og søken etter helbredelse og forståelse.