Emma Péters 'Clandestina (Cocaïna Remix)' med Edmofo og FILV er en gripende fortelling som dykker ned i de mørke og ofte ufortalte historiene til de som er berørt av narkotikahandelen. Sangens tekster er levert på fransk, som tilfører et element av intimitet og autentisitet til historiefortellingen, ettersom Péters er en fransk artist kjent for sin emosjonelle vokalstil og evnen til å formidle dype følelser gjennom musikken hennes. Sangens tittel, 'Clandestina', som betyr 'hemmelig' eller 'hemmelighetsfull' på spansk, antyder den skjulte og ulovlige karakteren til emnet.
Tekstene til 'Clandestina' maler et levende bilde av en kvinnes bønn om kjærlighet og frykten for å bli forlatt. Hun insisterer på at hun har vært uberørt av noen mann bortsett fra den hun henvender seg til, og fremhever en følelse av eksklusivitet og sårbarhet. Gjentakelsen av «La cocaïna, la cocaïna a pris ma famille» (Kokain, kokain har tatt familien min) er et forferdelig refreng som understreker den ødeleggende innvirkningen narkotikahandelen har på familier og lokalsamfunn. Omtalen av Miami, en by kjent for sin historiske tilknytning til kokainhandelen, begrunner sangen ytterligere i en virkelig kontekst, og antyder at fortelleren er en innvandrer eller flyktning som er berørt av disse problemene.
Sangen berører også temaer om tap og de harde realitetene som står overfor de som er fanget i kryssilden til narkotikakrigen. Linjene 'Un jour, le feu a pris nos hommes / Parce que d'autres l'ont décidé' (En dag tok brannen våre menn / Fordi andre bestemte det) snakker til volden og beslutningene tatt av mektige enheter som resulterer i i lidelsen til uskyldige mennesker. Bruken av 'gringos' i tekstene peker på den nordamerikanske etterspørselen etter narkotika, som gir næring til volden i latinamerikanske land. 'Clandestina' er ikke bare en personlig kamphistorie; det er en sosial kommentar om de bredere konsekvensene av narkotikasmugling og de ofte oversett menneskelige kostnadene.