KBs sang 'Church Clap', med Lecrae, er en kraftig hymne som krever en retur til autentisk, åndsfylt tilbedelse. Tekstene understreker viktigheten av ekte tro og evangeliets forvandlende kraft. Den gjentatte bønn om 'den allmektige Gud, den gode gamle Bibelen, den gamle skolelæren' understreker en lengsel etter en tilbakevending til kristendommens grunnleggende sannheter, som blir sett på som tidløse og mektige.
Lecraes vers tegner et levende bilde av tradisjonelle kirkeopplevelser, fra 'kirkemoren i kirkehatten' til den følelsesmessige innvirkningen av salmer og orgelmusikk. Disse bildene fremkaller en følelse av nostalgi og ærbødighet for fortiden, samtidig som de fremhever den emosjonelle og åndelige oppløftet som kommer fra sann tilbedelse. Omtalen av 'å gjøre martyrer ut av disse fedrene og reiste opp alle døtrene hans for å herliggjøre ham med ære' taler til troens varige arv og fellesaspektet ved tilbedelse.
KBs vers flytter fokus til nåtiden, og kritiserer moderne kirkepraksis som prioriterer underholdning fremfor substans. Han etterlyser prekener som er forankret i sunn doktrine og som er i stand til å forvandle liv, i stedet for bare å lokke fram applaus. Linjen 'kirken er kirken når ordet er der vi står ved' innkapsler sangens sentrale budskap: sann tilbedelse og menighetsliv må være forankret i evangeliets uforanderlige sannhet. Denne oppfordringen til dømmekraft og en tilbakevending til autentisk tilbedelse er en kraftig påminnelse om kjerneverdiene i den kristne tro.