Sangen 'Chalo Araujo' av Roberto Tapia er en narrativ corrido, en tradisjonell meksikansk ballade som ofte forteller en historie om helter, skurker og bemerkelsesverdige skikkelser. Tekstene forteller om livet og døden til en mann ved navn Gonzalo Araujo, kjærlig kjent som Chalo, som var en kjent skikkelse i samfunnet hans og muligens knyttet til organisert kriminalitet. Sangen begynner med en dyster tone som avslører at Chalo tok sitt eget liv, noe som er en overraskende og tragisk hendelsesforløp for en som var så godt ansett.
Sangen fortsetter å beskrive Chalos assosiasjoner til forskjellige beryktede skikkelser, inkludert narkobaroner og kriminelle klikker, noe som indikerer hans engasjement i en farlig livsstil. Til tross for hans ulovlige aktiviteter, blir Chalo fremstilt som en respektert person, med tekstene som understreker lojaliteten og erindringen han kommanderer fra vennene sine. Omtalen av campingvogner og bevoktede territorier antyder at han var en mann med makt og innflytelse. I tillegg berører sangen hans kjærlighet til 'fine storfe', en eufemisme for vakre kvinner, og anerkjenner hans mange romantiske møter og barn.
I de siste versene skifter sangen til en mer personlig tone, med Chalo som henvender seg direkte til vennene sine, og ber dem om å huske ham med glede med musikk og feiring. Sangen avsluttes med et nikk til korridosene skrevet om livet hans, og sementerer arven hans i tradisjonen med meksikansk folkemusikk. Bildene av Chalo som sitter med en øl og lytter til en korrido om livet hans, omgitt av venner, maler et bilde av en mann som levde livet på sine egne premisser, med alle dets kompleksiteter og motsetninger.