Taylor Swifts sang 'Cassandra' fordyper seg i temaene ignorerte advarsler og samfunnsforræderi, og trekker en parallell med den mytologiske figuren Cassandra, som ble forbannet til å uttale sanne profetier som aldri ble trodd. Tekstene skildrer en fortelling om personlig ødeleggelse og offentlig ramaskrik, der hovedpersonens forsøk på å advare eller avsløre sannheter blir møtt med fiendtlighet og til syvende og sist stillhet. Swift bruker bildet av et hus med en sprekkvegg som en metafor for den smuldrende tilstanden til hovedpersonens liv og psyke, som hun prøver å reparere selv mens kaoset oppstår rundt henne.
Refrenget: «Så, de drepte Cassandra først fordi hun fryktet det verste og prøvde å fortelle byen det», understreker skjebnen til de som, til tross for at de forutsier katastrofe, blir tauset eller ignorert av massene. Dette motivet gir gjenklang med følelser av frustrasjon og hjelpeløshet, som forsterkes av de voldelige og avvisende reaksjonene fra mengden når sannheter blir sagt. Sangens bro, som nevner grådighet og en 'kristen refrenglinje', antyder en kritikk av samfunnsmessig og muligens religiøst hykleri, der moralske standpunkter blir forlatt når det er ubeleilig.
Swifts skildring av Cassandra er ikke bare en gjenfortelling av myten, men en kommentar til moderne spørsmål som undertrykkelse av sannhet og bakvaskelse av de som våger å si den. Sangens dystre tone og hjemsøkende gjentakelser av vantro mot hovedpersonens advarsler gjenspeiler en dyp kynisme mot samfunnsnormer og atferd, noe som gjør den til en kraftig uttalelse om konsekvensene av å ignorere de ubehagelige sannhetene.