Lana Del Reys 'Carmen' er en gripende skildring av en ung kvinne fanget i den destruktive syklusen av berømmelse og kunstighet. Sangens tekster maler et levende bilde av Carmen, en karakter som legemliggjør både glamouren og mørket i et liv levd i offentligheten. Del Reys historiefortelling er rik på metaforer og kulturelle referanser, og skaper en kompleks karakterstudie satt til musikk.
Sangen åpner med en beskrivelse av Carmen som en som lurer seg selv med high-end brennevin, noe som antyder et liv med overfladisk luksus som maskerer dypere problemer. De gjentatte linjene 'Du vil ikke være som meg' og 'I'm dyin', I'm dyin'' fungerer som et hjemsøkende refreng, med Carmen som advarer andre bort fra livsstilen hennes, selv om hun er fanget i den. Sammenstillingen av hennes ytre sjarm og det indre forfallet hun opplever er et sentralt tema i sangen. Del Rey utforsker ofte temaer som berømmelse, ungdom og den amerikanske drømmen i musikken hennes, og 'Carmen' er intet unntak, og tilbyr en kritikk av hvordan samfunnet glamoriserer selvdestruktiv atferd, spesielt hos unge kvinner.
Musikalsk reflekterer 'Carmen' Del Reys signaturstil, som blander filmiske strenger med en hiphop-påvirket beat, og skaper et melankolsk, men likevel drømmende lydbilde. Den franske dialogen mot slutten av sangen legger til et element av romantisk tragedie, og understreker karakterens ønske om kjærlighet og lengden hun ville gå for å beholde den. Del Reys bruk av begrepet 'hvitt lyn' kan være en metafor for den flyktige og farlige naturen til Carmens liv, så vel som en referanse til moonshine, en ulovlig produsert høy-proof brennevin, som ytterligere symboliserer karakterens ulovlige livsstil. Totalt sett er 'Carmen' en tragisk ballade som fanger dualiteten i et liv som er både misunnet og syndet, og skinner et lys på de ofte usynlige kampene som kan følge et liv med oppfattet glamour.