Sangen 'Cara de Gitana' av Daniel Magal er et gripende uttrykk for lengsel og hjertesorg etter en tapt kjærlighet. Tekstene maler et levende bilde av en kvinne med 'Negros tus cabellos' (svart hår) som danser lidenskapelig, tilsynelatende full av kjærlighet. Fortelleren observerer henne danse med og bli omfavnet av en annen, men han føler at blikket hennes er festet på ham, noe som antyder en dyp forbindelse mellom dem som overskrider hennes nåværende engasjement med en annen person.
Refrenget, 'Cara de gitana, Dulce apasionada' (Ansiktet til en sigøyner, søt og lidenskapelig), fremkaller bildet av en frisinnet og intens elsker som har etterlatt et varig inntrykk på fortelleren. Kjærligheten hun ga beskrives som et tveegget sverd, både dyrebart og smertefullt. Etter hvert som sangen skrider frem, beklager fortelleren tapet av denne lidenskapelige kjærligheten og fraværet av kvinnen som har gått videre, vandret på livets veier, levd kjærlighet og 'stjeler hengivenhet'. Den gjentatte avhør av 'Dónde estás, gitana mía?' (Hvor er du, sigøyneren min?) understreker fortellerens desperasjon og tomrommet etter hennes avgang.
Bruken av alkohol som metafor for fortellerens forsøk på å dempe smerten er tydelig i linjene «El licor que bebo abre mis heridas» (Spriten jeg drikker åpner mine sår). Det antyder at i stedet for å gi lindring, forsterker alkoholen bare hans lengsel etter kvinnen. Sangens melankolske tone og temaet ulykkelig kjærlighet gir gjenklang hos alle som har opplevd de bittersøte minnene om en kjærlighet som en gang var, men ikke lenger er innen rekkevidde.