Olivia Rodrigos 'Can't Catch Me Now' er en kraftig hymne om motstandskraft og uavhengighet. Tekstene maler et levende bilde av noen som har overvunnet en vanskelig situasjon og erklærer sin nyvunne styrke. De tilbakevendende bildene av blod på fjellet og skrift på veggen antyder en tidligere kamp som har satt sine spor, men disse tegnene er ikke av nederlag; snarere er de bevis på overlevelse og en vunnet kamp.
Refrenget, med sin gjentatte påstand om at 'du kan ikke fange meg nå', fungerer som en dristig uttalelse om unndragelse og flukt fra noen eller noe som en gang hadde makten over sangeren. Referansene til å være 'i trærne' og 'i brisen' fremkaller en følelse av frihet og allestedsnærvær, som om sangeren har overskredet sine tidligere begrensninger og nå er en urørlig naturkraft. Sangens tempo og Rodrigos levering bidrar sannsynligvis til denne følelsen av ustoppelig momentum.
Broen til sangen flytter energien, med sangeren som advarer om at de 'kommer som en storm inn i byen din', noe som antyder en reversering av roller der den en gang utsatte nå er en formidabel tilstedeværelse å regne med. De siste linjene i sangen reflekterer over de uventede utfallene av kampene, noe som indikerer at prøvelsene har ført til vekst og transformasjon. Olivia Rodrigo, kjent for sin emosjonelle historiefortelling og pop-rock-sensibiliteter, bruker 'Can't Catch Me Now' for å formidle et budskap om myndiggjøring, og oppmuntrer lyttere til å heve seg over utfordringene og bli urørlige i seg selv.