The Strokes 'Call It Fate, Call It Karma' er en sang som pakker lytterne inn i et teppe av vemodig melankoli og introspektive tanker. Tekstene, levert med en følelse av løsrivelse og en drømmende tråkkfrekvens, fremkaller en følelse av lengsel og et ønske om tilknytning som bare er utenfor rekkevidde. De gjentatte linjene 'Kan jeg kaste bort all tiden din her på fortauet? Kan jeg stå i lyset ditt bare en stund? foreslå en lengsel etter å være nær noen, å dele i deres nærvær, selv om det betyr å ikke gjøre noe mer enn å bare være sammen med dem. Selve sangtittelen antyder en resignasjon overfor skjebnens luner eller de uforklarlige kreftene som bringer mennesker sammen eller trekker dem fra hverandre.
Sangens struktur, med sin milde, nesten hjemsøkende melodi, utfyller det lyriske innholdet, og skaper en atmosfære av introspeksjon og stille kontemplasjon. The Strokes er kjent for sin garasjerock og post-punk-revival-lyd, men i dette sporet tar de en mykere, mer eksperimentell tilnærming. Musikken, kombinert med tekstene, maler et bilde av noen som observerer på avstand, kanskje for nølende eller ute av stand til å bygge bro mellom seg selv og gjenstanden for sin hengivenhet. Linjene 'Jeg vet ikke en ting' og 'noen av oss husker og noen går malplassert' kan tolkes som en erkjennelse av kompleksiteten i menneskelige relasjoner og begrensningene i vår forståelse.
Til syvende og sist er 'Call It Fate, Call It Karma' en sang som gir gjenklang med alle som har opplevd den bittersøte naturen til et uoppfylt ønske eller den stille desperasjonen av ulykkelig kjærlighet. Det er et reflekterende stykke som inviterer lyttere til å gruble over sine egne erfaringer med lengsel, tilknytning og skjebnens rolle i livet deres. The Strokes, gjennom denne sangen, tilbyr et øyeblikk av trøst for de som venter på sidelinjen, og håper på en sjanse til å tre inn i lyset av andres verden, om så bare for et kort øyeblikk.