I 'brune øyne*' fordyper re6ce tidens flyktige natur og kompleksiteten til kjærlighet og tillit. Den tilbakevendende replikken, 'tiden flyter forbi på et øyeblikk,' understreker sangens sentrale tema: tidens raske gang og hastverket den skaper i livene våre. Denne linjen gjentas gjennom hele sangen, og understreker hvor raskt øyeblikkene kan gli unna, og lar oss kjempe med konsekvensene av våre handlinger og passiviteter.
Tekstene utforsker også kampene med å opprettholde relasjoner midt i personlig uro. Fortelleren stiller spørsmål ved oppriktigheten i partnerens følelser og spør: 'Tror du på det du sier når du sier at du bryr deg?' Denne linjen gjenspeiler en dyptliggende usikkerhet og en lengsel etter ekte tilknytning. Omtalen av 'gjemme seg fra bombene hjemme' og 'skyte heroin' antyder et bakteppe av kaos og selvdestruktiv atferd, noe som kompliserer forholdsdynamikken ytterligere.
Sangens fortelling er fylt med levende bilder og rå følelser, og maler et bilde av et tumultarisk kjærlighetsforhold satt mot et bakteppe av personlige og samfunnsmessige omveltninger. Linjene 'Livet går videre, sier hun fra høyhuset' og 'Tårene faller og lyser opp nattehimmelen' fremkaller en følelse av lengsel og fortvilelse, og fremhever den følelsesmessige tyngden som karakterene bærer. De gjentatte spørsmålene om tro og tillit i forholdet legger til et lag av sårbarhet, og får lytteren til å tenke på skjørheten til menneskelige forbindelser i møte med livets nådeløse marsj fremover.