SZAs 'Broken Clocks' er en gripende refleksjon over tidens gang, hverdagens mas og streben etter personlig frihet. Sangens tekster maler et bilde av noen som løper fra fortiden sin og forventningene som følger med den, symbolisert av 'dagjobben' og 'stripeklubben' - steder som representerer rutine og kanskje utnyttelse. SZAs erklæring om å aldri gå tilbake er en kraftig påstand om hennes vilje til å gå videre og ikke bli holdt tilbake av hennes tidligere erfaringer eller samfunnsmessig press.
Refrenget, med sine gjentatte linjer om 'knuste klokker' og 'brennende dagslys', antyder en følelse av tidløshet og nytteløsheten i å prøve å følge konvensjonelle tidsplaner eller normer. SZA ser ut til å omfavne et liv levd på hennes egne premisser, der tidsbegrensninger er anerkjent, men ikke lov til å diktere hennes handlinger. Uttrykket 'fortsatt elsker' gjentatt gjennom hele sangen kan bety en vedvarende følelse av egenkjærlighet eller hengivenhet for andre, til tross for livets kaos og presset. Det er en påminnelse om at under maset og behovet for å overleve, er det en varig kjerne av kjærlighet og menneskelighet.
Sangen berører også temaer som minne og persepsjon. Linjene 'Alt jeg har, stykker og sider / Snakker mye, beklager at jeg er bleknet / Tror jeg har glemt, du elsker meg' antyder en fragmentert erindring om tidligere forhold og en følelse av frakobling fra andre. Gjentakelsen av 'du elsker meg' på slutten av sangen kan tolkes som en trygghet som andre har søkt, eller et mantra for å minne seg selv på verdien deres i møte med motgang og tidens nådeløse gang.