Jeg er bare en fattig gutt, selv om historien min er sjelden fortalt
Jeg har sløst bort motstanden min
For en lommefull mumler er slike løfter
Alle løgner og spøk
Fortsatt hører en mann det han vil høre og ser bort fra resten
Da jeg forlot hjemmet og familien min, var jeg ikke mer enn en gutt
I selskap med fremmede
I stillheten på en jernbanestasjon, løper jeg redd
Legger seg lavt, oppsøker de fattigere kvartalene
Hvor de fillete folk går
Ser etter stedene, bare de ville vite
Lie-la-lie
Bare spør arbeidslønn, kommer jeg og leter etter en jobb
Men jeg får ingen tilbud
Bare en come-on fra horene på seventh avenue
Jeg erklærer at det var tider da jeg var så ensom
Jeg trøstet meg der
Ååå la, la, la
s-klasse tekster
Og årene ruller for meg
De rocker jevnt
Jeg er eldre enn jeg en gang var, og yngre enn jeg kommer til å bli
Det er ikke uvanlig
Det er ikke rart
Etter endringer på endringer er vi mer eller mindre like
Etter endringer er vi mer eller mindre like
Lie-la-lie
Så legger jeg frem vinterklærne og ønsker at jeg var borte
Går hjem, hvor New York-vintrene ikke blør meg
Leder meg til å reise hjem
I lysningen står en bokser og en fighter ved sitt fag
Og han bærer påminnelsene om hver hanske som la ham ned
Eller kutt ham til han ropte i sin vrede og sin skam
Jeg drar, jeg drar
Men fighteren gjenstår fortsatt
Lie-la-lie