Sangen 'Back To The Old House' av The Smiths er en gripende refleksjon over fortiden, fylt med en følelse av nostalgi og smerten av uuttalte følelser. Tekstene, levert med Morrisseys særegne vokalstil, fremkaller en dyp følelse av lengsel etter det som en gang var og angeren over det som kunne ha vært. Gjentakelsen av uttrykket 'Jeg vil helst ikke gå tilbake til det gamle huset' antyder en sterk aversjon mot å besøke et sted fylt med 'for mange dårlige minner', noe som indikerer at stedet er knyttet til følelsesmessig smerte og kanskje tap.
Sangen berører imidlertid også kompleksiteten til menneskelige følelser, ettersom fortelleren innrømmer et ønske om å vende tilbake til det gamle huset til tross for smerten det representerer. Denne motsetningen fanger essensen av nostalgi, hvor fortiden er både verdsatt og smertefull å huske. Omtalen av 'drømmer' som begynner når noen 'syklet forbi' og beklagelsen over å ikke uttrykke følelser til den personen, legger til et lag med personlig lengsel og tapte muligheter. Det gamle huset blir derfor et symbol på en tid og et forhold som aldri ble realisert fullt ut.
The Smiths, kjent for sin evne til å artikulere melankolien i den menneskelige opplevelsen gjennom musikken sin, klarer nok en gang å skape et levende emosjonelt landskap i 'Back To The Old House.' Sangens minimalistiske arrangement lar teksten stå i forkant, og får lytteren til å føle vekten av fortellerens følelser. Det hjemsøkende spørsmålet 'Er du fortsatt der eller har du flyttet?' lar sangen være åpen, og reflekterer de uforløste følelsene som ofte følger med minner fra fortiden. The Smiths 'musikk fortsetter å gi gjenklang hos lytterne på grunn av sin ærlige og stemningsfulle fremstilling av slike universelle temaer.