Sangen 'Aubrey' av Bread er en gripende ballade som fordyper seg i temaet ulykkelig kjærlighet og de dvelende følelsene av hva som kunne vært. Tekstene forteller historien om en mann som er hjemsøkt av minnet om en kvinne ved navn Aubrey, som han elsket dypt til tross for at følelsene hans aldri ble gjengjeldt. Sangens forteller reflekterer over de tapte mulighetene og den følelsesmessige avstanden som holdt dem fra hverandre.
Åpningslinjene introduserer Aubrey som en ekstraordinær tilstedeværelse i fortellerens liv, og antyder at selv navnet hennes har en spesiell betydning for ham. Metaforen om en 'kjærlighet som ikke ville blomstre' og hjerter 'som aldri spilte i tone' fremkaller følelsen av et potensielt forhold som ikke klarte å utvikle seg harmonisk. Fortelleren beklager fraværet av en dypere forbindelse, og sammenligner den med en melodi som mister sin essens uten de medfølgende ordene.
Etter hvert som sangen skrider frem, uttrykker fortelleren en dyp følelse av tap og lengsel. Han forestiller seg å reise verden rundt bare for å være nærmere Aubrey, og fremhever dybden av lengselen hans. Den gjentatte omtalen av navnet hennes understreker hans fiksering og smerten ved uoppfylt kjærlighet. Til syvende og sist resignerer fortelleren til et liv utenom Aubrey, og erkjenner at hvis han ikke kan være sammen med den han virkelig ønsker, vil han akseptere ensomhet fremfor å nøye seg med nest beste. Sangens melankolske tone og fortellerens introspektive reise gjør 'Aubrey' til en rørende utforskning av kjærlighet, tap og den menneskelige tilstanden.
2 hands 2 heaven tekster