Sangen 'Ascensionism' av Sleep Token dykker ned i kompleksiteten til moderne relasjoner, identitet og søken etter mening i en digital tidsalder. Tekstene antyder en lengsel etter forbindelse og forståelse, men det er en understrøm av manipulasjon og kunstighet. Kunstneren ser ut til å henvende seg til noen som ønsker at en partner skal speile deres egne forventninger, en 'refleksjon' som både er et 'bittert bedrag' og en form for frigjøring. Denne dynamikken setter scenen for et forhold basert på kontroll og transformasjon, hvor begge parter reduseres til 'mannequin' og 'puppet queen'.
Refrenget i sangen introduserer en dans i mørket, en metafor for det intime og muligens destruktive samspillet mellom de to karakterene. Den 'perfekte fienden' og 'digitale demoner' innebærer en kamp med indre konflikter og de forførende, men likevel skadelige aspektene ved teknologi. Bildene av 'diamanter i trærne' og 'pentagrammer på nattehimmelen' fremkaller en følelse av overjordisk skjønnhet blandet med okkult symbolikk, noe som antyder en transcendens eller flukt fra virkeligheten. De gjentatte linjene understreker forlokkelsen til dette digitale paradiset, til tross for dets potensielle farer.
Sangen avsluttes med at hovedpersonen erkjenner at objektet for deres begjær søker det samme som de gjør: 'forløsning' og 'evig oppstigning'. Dette felles målet ser imidlertid ut til å gå på bekostning av deres individualitet, siden de begge ønsker å 'forsvinne'. Sangens tittel, 'Ascensionism', antyder et ønske om å heve seg over det verdslige eller å oppnå en høyere tilstand, men teksten antyder at denne søken kan føre til tap av seg selv i stedet for ekte opplysning.