Lola Blancs 'Angry Too' er en mektig hymne som fordyper seg i temaet undertrykt sinne og kampen for å beholde roen i møte med provokasjon. Tekstene antyder en fortelling om noen som har forsøkt å begrave sine 'upassende drifter' og forbli rolige, men finner at dette sinnet dukker opp igjen, og sammenligner det med en plante som 'blir klar til å blomstre.' Denne metaforen indikerer at sinne er naturlig og kanskje til og med nødvendig, siden det er en del av personens emosjonelle økosystem som ikke kan undertrykkes permanent.
Refrenget i sangen er et rått uttrykk for frustrasjon overfor 'berettigede jævler', en setning som antyder at artisten har å gjøre med mennesker som er uvitende om sine egne privilegier og virkningen av handlingene deres på andre. Gjentakelsen av «en annen og en annen» understreker den nådeløse naturen til disse møtene. Blancs bruk av levende bilder, for eksempel 'blodkoker' og 'å se rødt', formidler intensiteten av følelsene hun opplever. Sangen berører også den samfunnsmessige forventningen om at kvinner skal forbli rolige og ikke vise sinne, noe som fremgår av linjene 'Calm down girl, why you so mad?' Dette reflekterer en bredere kommentar til kjønnsnormer og ugyldiggjøring av kvinners følelser.
Til syvende og sist er 'Angry Too' en rengjørende utgivelse som bekrefter lytterens rett til å føle sinne. Det utfordrer forestillingen om at vi alltid må kontrollere følelsene våre, spesielt når vi står overfor urettferdighet eller respektløshet. Sangen gir gjenklang hos alle som har følt seg marginalisert eller til taushet, og fungerer som en påminnelse om at sinne, når det kanaliseres på riktig måte, kan være en kraft for endring og selvhevdelse.