Breaking Benjamins 'Angels Fall' er en mektig rockeballade som fordyper seg i temaer som kamp, motstandskraft og håp i møte med overveldende motgang. Tekstene antyder en fortelling om intern konflikt ('Jeg prøver å møte kampen innenfor') og randen av overgivelse ('Jeg er klar til at opprøret begynner'). Sangens hovedperson ser ut til å være på slutten av tjoret, og går en vei som fører til en uunngåelig slutt, og symboliserer en følelse av håpløshet og nederlag.
Imidlertid introduserer refrenget til sangen en kontrasterende følelse av besluttsomhet og støtte. Bildene av 'engler faller med brukne vinger' fremkaller ideen om rene vesener eller håp som har blitt skadet eller tapt. Til tross for dette nekter hovedpersonen å gi opp eller gi etter, selv når 'alt er tapt og dagslyset tar slutt.' Dette antyder en dyp forpliktelse til å fortsette og støtte andre ('jeg skal bære deg'), og lover en felles utholdenhet som vil vare 'for alltid'. Sangen blir derfor en hymne av urokkelig støtte og styrken som finnes i enhet under de mørkeste tidene.
Den siste delen av sangen gir en følelse av fornyelse og muligheten for en ny begynnelse ('Solen begynner å stige og vaske bort himmelen'). Tidens vending erkjennes, og det er en avvisning av å forlate alt, noe som indikerer en vilje til å møte nye utfordringer og aldri si farvel til det som betyr noe. 'Angels Fall' innkapsler den menneskelige åndens evne til å heve seg over fortvilelse og finne trøst i løftet om å holde ut sammen, uansett hvilke vanskeligheter man møter.