Johnnyswims sang 'Alchemy' dykker ned i den dype og nesten mystiske forbindelsen mellom to mennesker som er bestemt til å være sammen. Tekstene maler et bilde av en kjærlighet som overskrider tid og rom, og antyder at selv om stjernene ble omorganisert eller historien omskrevet, ville båndet deres forbli ubrutt. Denne ideen er innkapslet i linjen, 'Hvis alle stjernene ble ristet opp og strømmet tilbake på himmelen, tror jeg fortsatt at de vil lyse for oss', og understreker det uunngåelige og varigheten av forbindelsen deres.
Sangen avviser forestillingen om en eventyrromantikk, og fremhever i stedet en mer jordet og kjemisk forbindelse. Den gjentatte påstanden 'Vi hører bare til, det er kjemisk,' antyder at forholdet deres er forankret i noe grunnleggende og naturlig, beslektet med kjemiens lover. Denne metaforen om 'alkymi' – den middelalderske forløperen til kjemi, opptatt av å transformere materie – antyder at deres kjærlighet er en transformativ kraft som gjør det vanlige til noe ekstraordinært.
Tekstene utforsker også ideen om kjærlighet som en konstant gjennom flere liv, med linjer som 'Ikke bare i dette livet, men i tusenvis, tusenvis.' Denne forestillingen om evig gjentakelse legger et lag av dybde til forholdet deres, noe som antyder at deres sjeler er sammenvevd på tvers av forskjellige eksistenser. Sangens refreng, 'Selvfølgelig ville jeg finne deg, selvfølgelig ville du finne meg også,' forsterker vissheten og uunngåeligheten til deres forening, og gjør 'Alchemy' til en poetisk og inderlig ode til en kjærlighet som trosser grensene for tid og rom .