SEVENTEENs sang '247' dykker ned i dypet av uendelig lengsel og den nådeløse jakten på en tapt kjærlighet. Tekstene maler et levende bilde av noen som hele tiden er på vakt, selv i søvne, for å beskytte drømmene sine mot å bli invadert. Denne metaforiske årvåkenheten understreker intensiteten i følelsene deres og frykten for sårbarhet. Hovedpersonens drømmer er utelukkende opptatt av personen de lengter etter, og fremhever en altoppslukende besettelse som overskrider virkelighetens og drømmenes grenser.
Det tilbakevendende spørsmålet 'Hvorfor å hvorfor' reflekterer hovedpersonens forvirring og frustrasjon over hvorfor følelsene deres ikke blir gjengjeldt eller forstått. Til tross for deres urokkelige dedikasjon, symbolisert med uttrykket '247' (24 timer i døgnet, 7 dager i uken), virker deres innsats meningsløs. Bildene om å strekke seg ut for å omfavne den elskede bare for å ikke finne noe håndgripelig, fanger essensen av uoppfylt ønske og tomheten som følger med det. Tekstene antyder at uansett hvor mye de uttrykker sin lengsel, forblir hjertet deres utilfreds og 'sulten' etter nærværet til den elskede.
Sangen berører også konseptet tidløshet i kjærlighet. Minnene til den kjære beskrives som varige «til universet stopper», noe som indikerer et evig bånd som trosser tidens begrensninger. Omtalen av '13월의 기억' (minnet om den 13. måneden) legger til et surrealistisk element, som antyder en tid som ikke eksisterer i den konvensjonelle kalenderen, noe som ytterligere understreker ideen om en evig forbindelse. Hovedpersonens reise er preget av en følelse av ensomhet og urokkelig håp, mens de fortsetter å lete etter den kjære, til og med spørsmål om de vil bli gjenkjent når de endelig møtes. '247' er en gripende utforskning av kjærlighetens utholdenhet og minnenes varige natur, og fanger essensen av et hjerte som nekter å gi slipp.