AJRs sang '2085' fordyper seg i den introspektive reisen med å reflektere over ens livsvalg, tidens gang og søken etter identitet. Tekstene antyder at en person ser tilbake fra fremtiden og tenker på hva de ville ha gjort annerledes hvis de visste at tiden deres var begrenset. Sangen åpner med det hypotetiske scenariet om å dø ved 40, noe som får fortelleren til å stille spørsmål ved verdien av sine tidligere handlinger, som å skrive sanger i stedet for å 'vokse opp.' Dette setter tonen for en sang som både er en klagesang over tapt tid og en kritikk av presset for å oppnå og være produktiv.
Refrenget, 'It's 2085 and we're old as shit', setter en tilfeldig, nesten likegyldig holdning ('Whatever') sammen med den dype erkjennelsen av at livet er flyktig. Sangens fortelling fortsetter med temaet anger, da sangeren reflekterer over tapte muligheter og jakten på å bli likt, noe som ironisk nok førte til mer motvilje. Det gjentatte rådet om å 'jobbe hardt for nå' står i kontrast til det senere rådet om å ikke prøve så hardt, og fremhever de motstridende meldingene samfunnet ofte sender om suksess og innsats.
Mot slutten av sangen skifter teksten til en mer personlig kamp med identiteten. Sangeren ønsker å være seg selv, hvem det enn måtte være, og erkjenner at det kan være for sent å finne ut av alt. Sangen avsluttes med en følelse av at det haster ('You gotta get better, you're all that I've got'), og understreker viktigheten av selvforbedring og å få mest mulig ut av tiden vi har. '2085' er en gripende påminnelse om at selv om vi ikke kan endre fortiden, kan vi strebe etter å forstå oss selv og leve autentisk i nåtiden.